Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
| Alt om LO > LOs forbund > Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund | Del artikkel: |  | 
|
 Stiftet: 1923 Tilsluttet LO: 1923 Forkortet: NNN Forbundsleder: Anne Berit Aker Hansen Medlemmer: 28 000 Nettsted: nnn.no Organisasjonsnummer: 971 103 647 NNNs fagblad: NNN-arbeideren Nettsted NNN i sosiale medier:  Facebook Twitter Instagram YouTube LOfavør Innboforsikring LOfavør Grunnforsikring LOfavør Fritidsulykkeforsikring |
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) ble stiftet i Folkets Hus i Oslo 1. november 1923. Stiftelsen skjedde etter at LO-kongressen i 1923 hadde vedtatt en omorganisering etter den såkalte industriforbundsformen.
Innhold
Organisasjonsområde
NNN organiserer ulike bransjer innenfor produksjon av nærings- og nytelsesmidler. Forbundet organiserer som hovedregel alle ansatte innen bedriften, med unntak av funksjonærer. Eksempler på bransjer er innen egg og fjærkre, fisk- og foredling, Vinmonopolet, bryggeriene, meierier, kjøttindustrien og bakerier.
Historie
Selv om næringsmiddelarbeiderne først fikk sitt eget forbund i 1923, hadde mange av dem vært organisert i LO i en årrekke gjennom Norsk Arbeidsmandsforbund.
Det var de ufaglærte innenfor NNN-bransjene som opprinnelig var medlemmer i dette forbundet. Baker- og konditorsvennene og pølsemakerne var fagarbeidere, som i likhet med andre fagarbeidere hadde sine egne forbund. Forbundets stiftelsesår kan derfor strengt tatt settes til 1892, da Baker- og Konditorarbeiderforbundet ble stiftet.
Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund ble stiftet i 1907, og Norsk Tobakksarbeiderforbund i 1910.
Ved stiftelsen i 1923 hadde NNN derfor nærmere 3000 medlemmer fordelt på 33 foreninger over hele landet. De første bransjegruppene som sluttet seg til forbundet, var hermetikkindustrien, bryggeriene, møllene, margarinfabrikkene og sjokoladeindustrien. De hadde tidligere vært en egen gruppe innen Arbeidsmandsforbundet. Forbundets første formann var Richard Hansen, tidligere sekretær i Arbeidsmandsforbundet.
Utover i 1930-årene fikk NNN tilslutning fra samtlige grupper innen nærings-og nytelsesmiddelindustrien. Unntatt var bakeriene og tobakks- og kjøttindustrien som hadde egne forbund samt fiskebruksarbeiderne som var organisert i det daværende Transportarbeiderforbundet. I 1932 valgte hotell- og restaurantarbeiderne å skille lag og dannet eget forbund sammen med Kelnerforbundet, som da stod utenfor LO. Dette ble Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, som i 2007 gikk inn i Fellesforbundet. Bortsett fra dette har det ikke vært frafall eller splittelser i forbundet.
1. januar 1961 ble Bakeri- og konditoriarbeiderforbundet, Tobakksarbeiderforbundet og NNN samlet til et forbund. To år senere ble fiskeindustriarbeiderne overført fra Transport til NNN. og Kjøttindustriarbeiderforbundet gikk sammen med NNN 1. januar 1970. Dermed var samtlige grupper innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien samlet i ett forbund.
Like etter stiftelsen kom forbundet opp i sin første arbeidskonflikt, en konflikt i sjokoladeindustrien som varte i 7 uker. Året etter ble halvparten av medlemmene rammet av lockout i mer enn 3 måneder og under stor-lockouten i 1931 var 2000 av forbundets medlemmer i bryggeri-, mølle- og sjokoladeindustrien i lockout i over 5 måneder.
I 1974 streiket nærmere 4000 innen kjøttindustrien i 4 uker, og i 1978 streiket 500 av forbundets medlemmer i Vinmonopolet i 9 uker. Ved streikene i 1982 streiket 2306 medlemmer i 17 dager, 513 medlemmer i konservesindustrien i 25 dager, og 417 medlemmer på Vinmonopolet i 15 uker.
Ut over 70- og 80-tallet hadde flere av de bransjer som forbundet organiserer omstillingsvansker og tilbakeslag. Det gjaldt i første rekke den eksportrettede hermetikk- og fiskeindustrien, som ble preget av en rekke nedleggelser bl.a. som følge av priskonkurranse. valutaendringer, tollbarrierer og råstoffsvikt. Etter hvert fant det også sted rasjonaliseringer innen bryggeriene, margarinindustrien, sjokolade- og tobakksfabrikkene.
Forbundet i dag
NNN er i dag representert i flere forskningsmiljøer og deltar i samarbeidsprosjekter med arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner, statlige og kommunale instanser.
Eksempler på dette er Grensehandelsalliansen og «FREMtid for kompetanse». NNN har også i mange år jobbet for en Lov om god handelsskikk.
Etter EU-utvidelsen i 2004 opplevde flere næringer å bli rammet av sosial dumping. Flere av bransjene innenfor NNNs organisasjonsområde var blant disse. På slutten av 2014 fikk NNN for første gang i historien allmenngjort Fiskeindustrioverenskomsten, et viktig redskap for å få stopp på de uverdige lønns- og arbeidsvilkårene som man opplevde i deler av bransjen.
Bedriftene innen NNNs organisasjonsområde særpreges ellers av at de ofte er små og mellomstore og at mange ligger i distriktene. Forbundet har derfor en organisasjonsstruktur med mange avdelinger og grupper.
Forbundets organer
- Landsmøte hvert fjerde år (185 representanter)
- Landsstyre (23 medlemmer)
- Forbundsstyre (11 medlemmer)
Motparter
Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har partsforhold i overenskomster som inkluderer følgende hovedavtaler:
Internasjonale tilslutninger
NNN er tilsluttet:
- IUF - International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workers’ Associations
- EFFAT - Den europeiske nærings- og nytelsesarbeiderføderasjonen
- Nordisk Union (NU) - Sammensatt av forbund innenfor næringsmiddelsektoren i alle nordiske land
NNN har i tillegg flere bilaterale prosjekter, blant annet med søsterforbund i Serbia, Russland, Kina og på Cuba. NNN har faste samarbeidsavtaler med Norsk Folkehjelp.
Litteratur
- Meierislaget. Utg. Grenland Friteater. Porsgrunn. 2018. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Bernhardsen, Arne: Beretning 1975-2000. Utg. [Foreningen]. Oslo. 2000. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Dølvik, Jon Erik: Ti år med EØS-avtalen. Utg. Fafo. Oslo. 2004. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Kvinner i fiskerinæringen 2000. Utg. Kystnæringen. 2000. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Longva, Frode: Medlemmene i Norsk nærings- og nytelses[middel]arbeiderforbund. Utg. Fafo. Oslo. 2002. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Helgesen, Birger: Bergen kjøttindustriarbeiderforening 7. oktober, 100 år. Utg. [Foreningen]. 2000. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Engen, Bjørn: Bryggeriarbeidernes forening NNN avd. 10 90-års markering. Utg. Foreningen. Trondheim. 1996. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Norsk nærings- og nydelsesmiddelarbeiderforbund. Utg. Norsk nærings- og nydelsesmiddelarbeiderforbund. Oslo. 1933. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
