Hovedavtalene

Fra Alt om LO
Hopp til navigering Hopp til søk

Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, og er derfor alltid første del av alle tariffavtaler som opprettes mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Den er alltid del av tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.

Hovedavtalens omfangsbestemmelser

Hovedavtalene inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold, som organisasjonsretten, fredsplikten, forhandlingsrett med søksmålsrett, bedriftsdemokrati, informasjonsplikt, medbestemmelse og rettigheter og plikter for både bedrift og tillitsvalgte.

Hovedavtalen regulerer dermed ikke lønn eller andre former for ytelser. Dette reguleres i overenskomsten (privat sektor) eller Hovedtariffavtalen (statlig sektor).

Varighet

Hovedavtalene gjelder normalt for 4 år av gangen.

«Arbeidslivet grunnlov»

Hovedavtalen mellom LO og NHO blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige Landsorganisasjon (nå LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF – nå NHO). Denne hovedavtalen markerte overgangen til fredeligere forhold i arbeidslivet etter en periode med sterk uro, som kulminerte med den store arbeidskonflikten i 1931 hvor NAF gikk til stor-lockout og krevde at lønna skulle settes ned med 15-20 %. Det kjente Menstadslaget var en del av denne konflikten. Hovedavtalen ble en del av løsningen på konflikten ved at arbeidsgiverne gikk med på å gi LO grunnleggende rettigheter og plikter ved at LO gikk med på fredsplikt i avtaleperioden til tariffavtalene.

Flere hovedavtaler

LO er part i om lag 15 hovedavtaler, blant annet med NHO, Spekter, Staten, KS, Virke og Samfo. Alle avtalene i privat sektor bygger på Hovedavtalen mellom LO og NHO, men har noen bestemmelser som er tilpasset det området de gjelder for.

Litteratur

Lenker