Hovedorganisasjon

Fra Alt om LO
Hopp til navigering Hopp til søk

En hovedorganisasjon (også omtalt som hovedsammenslutning) er i arbeidslivet en sentral organisasjon bestående av flere fagforbund, foreninger eller landsforeninger.

Innledning

arbeidstakersiden slår fagforbundene seg gjerne sammen i en hovedorganisasjon (for eksempel LO, YS, Unio, Akademikerne) for å oppnå større samlet gjennomslagskraft. Som oftest omfatter hovedavtalene det samme området som en hovedorganisasjon, mens overenskomsten omfatter medlemmene i det enkelte yrkesområde innen fagforbundet.

arbeidsgiversiden gjelder dette særlig landsforeninger med medlemskap i NHO.

Formelt og reelt

Selv om det formelle kriteriet for å regnes som en hovedorganisasjon/hovedsammenslutning er at organisasjonen består av tilsluttede fag/landsforeninger, teller nok realitetene mer. For eksempel regnes både Spekter og KS som hovedorganisasjoner, selv om de ikke har tilsluttede landsforeninger.

På arbeidstakersiden

I Norge har vi 4 hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden: LO, YS, Unio og Akademikerne:

I tillegg fungerer NITO som en hovedsammenslutning i tariff- og hovedavtalespørsmål.

På arbeidsgiversiden

På arbeidsgiversiden er NHO, Virke, Finans Norge hovedorganisasjoner:

I tillegg kommer KS og Spekter i offentlig sektor.

Lovens krav

Tjenestetvistloven, som gjelder i statssektoren, stiller disse kravene til en hovedsammenslutning: Den må ha minst fem medlemsorganisasjoner og representere minst 20 000 medlemmer, eller ha minst tre medlemsorganisasjoner med til sammen 40 000 medlemmer. [1]

I de øvrige tariffområdene finnes det ingen slike formelle krav til størrelse og representativitet for hovedsammenslutninger.

Staten

I statlig sektor er det ingen hovedorganisasjon på arbeidsgiversiden. Hovedorganisasjonene fra arbeidstakerne forhandler med staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fotnoter

Eksterne lenker