Årslønnsvekst

Årslønnsvekst angir endringen i årslønn fra et kalenderår til det neste.

Hva påvirker årslønnsveksten

Årslønnsveksten for en gruppe kan, i tillegg til lønnsutviklingen for den enkelte arbeidstaker, være påvirket av strukturendringer. Eksempler på dette er endringer i sammensetningen av arbeidskraften når det gjelder for eksempel kvalifikasjoner, utdanning, alder og kjønn, endringer i stillingsstrukturer, endret omfang av skiftarbeid m.v..

Sentralt begrep

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsoppgjørene, blant annet er det viktig med internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten og utviklingen i årslønn for frontfagene er spesielt viktig i og med at resultatet fra disse oppgjørene virker som en norm for andre avtaleområder.

Hva årslønnsveksten består av

Årslønnsveksten kan bestå av følgende deler:

• Lønnsoverheng fra året før
• Bidrag fra årets tarifftillegg
• Lønnsglidning gjennom året.

Viktig her er å huske at overheng og glidning er tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.

Eksempel

Eksempel:

• I år 1 gis det et tarifftillegg som utgjør 3 % fra 1. april
• I år 2 gis det et tarifftillegg som utgjør 2 % fra 1. april
• Lokale tillegg i år 2 utgjør 1 % og gis fra 1. mai (beregnet lokalt tillegg innen tariffområdet)

Litt forenklet kan vi da fremstille årslønnsveksten for år 2 slik:

• Lønnsoverheng fra år 1: 3 % x 3/12 = 0,75 %
• Bidrag fra årets tarifftillegg: 2 % x 9/12 (1. april – 31.12) = 1,5 %
• Beregnet lokale tillegg: 1 % x 8/12 = 0,67 %

Sum årslønnsvekst = 2,92 %

Relaterte artikler

• Årslønn