Forbundet for Ledelse og Teknikk
Alt om LO > LOs forbund > Forbundet for Ledelse og Teknikk | Del artikkel: | ![]() ![]() |
Stiftet: 1. mai 1951 Tilsluttet LO: Fra stiftelsen Forkortet: FLT Forbundsleder: Ulf Madsen Medlemmer: ca 22 000 Nettsted: flt.no Organisasjonsnummer: 971 526 556 FLTs fagblad: Ledelse og Teknikk Nettsted FLT i sosiale medier: ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() FLTs kollektive forsikringer: LOfavør Innboforsikring LOfavør Grunnforsikring LOfavør Fritidsulykkeforsikring LOfavør Reiseforsikring LOfavør Advokatforsikring |
Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) ble stiftet 1. mai1951. De første årene het forbundet Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF). Forbundet skiftet navn til sitt nåværende 1. juni 1994.
Innhold
Organisasjonsområde
Forbundet organiserer ledende- og tekniske funksjonærer innen ulike bransjer i privat sektor. FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Eksempler på stillingskategorier er ingeniører, mellomledere, produksjonsledere, sivilingeniører, teamledere og optikere.
Forbundets organer
- Landsmøte (hvert fjerde år)
- Landsråd (minst en gang per år)
- Forbundsstyre
Historie
FLTs konstituerende landsmøte ble holdt i Oslo 14. april 1951 hvor det møtte 93 representanter.
Initiativet til dannelsen av dette forbundet kom fra LO, som i 1950 satte ned en komité for å forberede dannelsen av et LO-forbund for arbeidsledere og tekniske funksjonærer. Fra før eksisterte det slike forbund utenfor LO. Norges Arbeidslederforbund organiserte arbeidsledere, Norske Sivilingeniørers Forening og Norsk Ingeniørorganisasjon organiserte sivilingeniører, ingeniører og teknikere.
Spørsmålet om å opprette et eget forbund innen LO ble drøftet internt i LO allerede i 1930-årene, men når initiativet ikke ble tatt før 1950, har det sammenheng med den skepsis andre LO-medlemmer den gang hadde, særlig mot det å ha arbeidsledere i sine egne organisasjonsrekker.
Flere LO-forbund hadde vedtektsfestet at når medlemmer rykket opp som arbeidsledere, måtte de forlate forbundet. Flere forbund hadde også avtale med Norges Arbeidslederforbund bl.a. når det gjaldt bibehold av opparbeidede rettigheter ved overføring av medlemskap. At en nærmest var tvunget til å gå ut av LO på grunn av avansement, føltes bittert for mange. Men etter hvert kom fagbevegelsen til den erkjennelse at enten en var arbeider, arbeidsleder eller teknisk funksjonær, så hadde en felles interesser.
Utviklingen
Det hadde vært skepsis til få arbeidslederne som medlemmer innad i LO, men i 1950 gjorde Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) bastant motstand da Handel og Kontor i Norge (HK) krevde overenskomst for en gruppearbeidsledere, ansatt på Askim Gummivarefabrikk. Disse hadde meldt seg ut av Norges Arbeidslederforbund og inn i HK. NHO hevdet at arbeidsledere ikke kunne være medlemmer av samme hovedorganisasjon som arbeiderne og avslo å opprette overenskomst. HK gikk til Plassoppsigelse (streikevarsel), og varslet sympatistreik, noe også daværende Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (i dag del av Industri Energi) gjorde. NHO svarte med lockout-varsel for 40 000 arbeidstakere.
Lex Askim
Konflikten ble avverget idet begge parter gikk med på å utrede spørsmålet i et utvalg ledet av daværende statsråd O. C. Gundersen. Forhandlingene i utvalget, der begge parter var representert, kjørte seg fast, og det hele endte med at regjeringen fremmet eget lovforslag som ble vedtatt og trådte i kraft 14. desember1951. Loven ble kalt «Lex Askim» og fastslo den frie organisasjonsrett og streikerett for arbeidsledere i privat industri.
På grunn av loven var det ikke mulig å få til hovedavtale for arbeidsledere. For de tekniske funksjonærer ble det snart opprettet hovedavtalesom del I i de landsomfattende overenskomster. Landsomfattende overenskomst ble tidligopprettet for arbeidslederne, og i mangel av hovedavtale vardet i overenskomsten inntatt en rekke hovedavtalebestemmelser. Først etter at «Lex Askim» ble opphevet i mai 1978, fikk arbeidslederne sin hovedavtale. Det skjedde fra august 1978.
Forbundet i dag
Etter en periode med en viss stagnasjon i andre halvdel av 1950-årene, opplevde forbundet en sterk vekst i begynnelsen av 1960-årene. I dag har forbundet 22 000 medlemmer.
På FLTs kongress i 1990 ble det bestemt at utdanning skulle være en prioritert oppgave for forbundet. Det vakte stor oppsikt da FLT i 1992 krevde at arbeidsgiverne skulle avsette 30 øre i timen til utdanning for hver ansatt. FLT krevde å få bruke de 30 ørene som NHO hadde gitt til tekniske endringer i tariffavtalene til en stipendordning for etter- og videreutdanning. Ordningen er kjent som FLTs støtteordning for livslang læring. Denne ordningen kom til slutt på plass, og i dag betaler bedriftene ca. 1 krone i timen for utdanning til sine ansatte. Det vil si at hver ansatt sparer cirka 1.700 kroner årlig i et eget utdanningsfond.
Addisco
I 1999 stiftet FLT aksjeselskapet Addisco. Målet var å imøtekomme fremtidige kompetanseutfordringer blant medlemmene. Addisco tilbyr kurs og utdanningstilbud til FLTs medlemmer. Addisco er heleid av FLT.
Avdelinger
FLT har i overkant av 70 avdelinger fordelt over hele landet.
Motparter
FLT har partsforhold i overenskomster som inkluderer følgende hovedavtaler:
- Hovedavtale LO-HK-FLT / NHO
- Hovedavtale LO / Virke
- Hovedavtale LO Stat/Staten
- Hovedavtale LO Stat/Spekter
- Hovedavtale LO / Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)
- Hovedavtale LO / SAMFO (Utgår, SAMFO er innmeldt i Virke)
- LO / Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Internasjonale tilslutninger
FLT er tilsluttet:
- IndustriALL Global Union – Internasjonal sammenslutning for ansatte, hovedsakelig innen industrien
- Eurocadres – Internasjonal sammenslutning for ledere og mellomledere
Kilder
- FLTs egne nettsider.
- Alt om LO. Utg. Tiden. 1985. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
Litteratur
- Tinnesand, Svein: Jubileumsskrift for Forbundet for ledelse og teknikk, Avdeling 22 Stavanger : 1951-2001. Utg. [Avdelingen]. Stavanger. 2001. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Norsk vegteknisk forening 75 år. Utg. Norsk vegteknisk forening. Oslo. 1995. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket