Norsk Jernbaneforbund
| Alt om LO > LOs forbund > Norsk Jernbaneforbund | Del artikkel: |  | 
|
 Stiftet: 20.11.1892 Tilsluttet LO: 1919 Forkortet: NJF Forbundsleder: Jane B. Sæthre Medlemmer: 12 000 Nettsted: njf.no Organisasjonsnummer: 971 074 345 NJFs fagblad: NJF-magasinet Nettsted NJF i sosiale medier:  Facebook |
Norsk Jernbaneforbund (NJF) er en landsomfattende sammenslutning av lønnstakere innenfor Vy-konsernet, Bane Nor SF, Spordrift AS, Jernbanedirektoratet, Norske Tog AS, Entur AS, Mantena AS, GoAhead AS, SJ AS og annen privat og offentlig jernbanerelatert virksomhet.
Innhold
Organisasjonsområde
Norsk Jernbaneforbund organiserer alle yrkesgrupper innen jernbaneområdet, innbefattet VY Buss og Bring Linehaul AS, med unntak av lokomotivførerne, som er organisert i søsterforbundet Norsk Lokomotivmannsforbund.
Stiftelsen
Norsk Jernbaneforbund er et av de eldste fagforbund i statssektoren. Forbundet ble stiftet i Kristiania 20. november 1892 under navnet De Norske Jernbaneforeningers Forbund. Flere år tidligere hadde det eksistert lokale jerbaneforeninger. Ved stiftelsen kom 11 foreninger med. De representerte vel 1250 medlemmer.
Blant de yrkesgrupper ved Norges Statsbaner som ble med i forbundet fra starten av, var stasjonspersonale, konduktører, lokomotivførere og verkstedarbeidere. Anleggsarbeiderne ble ikke organisert i Jernbaneforbundet, men gikk inn i Arbeidsmandsforbundet da det ble stiftet noen år senere.
Blant tillitsvalgte og med lemmer av de jernbaneforeningene som var forløperne til Jernbaneforbundet, var det en utbredt oppfatning at NSB-ledelsen opptrådte egenrådig overfor de ansatte på den tiden. Funksjonærene hadde ingen overenskomst som regulerte arbeidstiden, og mye vilkårlighet og forskjellsbehandling skal ha forekommet. Personalet matte også rette seg etter strenge regler når det gjaldt ekteskap i ung alder. For å stå sterkere i kampen forbedre lønns- og arbeidsvilkår mente foreningslederne at det var nødvendig med et felles forbund.
Første leder i forbundet ble stasjonsmester P. J. Petersen.
Utviklingen
De første arene etter forbundsstiftelsen ble preget av flere splittelser. Allerede året etter stiftelsesmøtet gikk lokomotivpersonalet ut og dannet sitt eget forbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, som fortsatt eksisterer som eget forbund i LO. I 1910 brøt stasjonsmestrene også ut og dannet sitt eget forbund i protest mot et landsmøtevedtak om en sterkere politisering og omlegging av arbeidsformene i Jernbaneforbundet. Også banemestrene og konduktørpersonalet forlot da forbundet. I 1918 forlot kontor personalet forbundet og opprettet sitt eget forbund.
Etter en del år med splittelse blant de forskjellige grupper, sluttet både konduktørene, kontorpersonalet, bane- og stasjonsmestrene seg igjen til forbundet. Siden stiftelsen har nye yrkesgrupper kommet med i forbundet. Det gjelder bl.a. verksmestre, elektropersonale, oppsynsmenn, vognvisitører, bilpersonale, håndverkere, ingeniører, linjepersonale og renholdsbetjenter.
Forbundet har hatt flere arbeidskonflikter. Den første var jernbanestreiken i 1920 som hadde sitt utspring i misnøye med Iønnsforholdene. Streiken varte i 16 dager.
Statsbanene var tidlig ute med sine første små skritt i retning av bedriftsdemokrati. Allerede i 1919 fikk Jernbane forbundet en personvalgt representant i NSBs hovedstyre.
Forbundet i dag
Etter omfattende endringer i jernbanesektoren siden 2013 har forbundet på mange måter gjennomført tilsvarende omstillinger. Etter at norsk jernbane ble konkurranseutsatt, har dette sammen med kampen mot EUs ulike jernbanepakker vært viktig for Norsk Jernbaneforbund de senere år. Arbeidet har i LO-sammenheng blant annet vært koordinert sammen med Lokomotivmannsforbundet.
Forbundet består i dag av 13 avdelinger. Landsmøtet, som holdes hvert fjerde år, er forbundets øverste organ. Mellom landsmøtet er forbundsstyret Jernbaneforbundets høyeste myndighet. Forbundet har tariffavtaler både i privat og offentlig sektor, og med de selskaper som dekker forbundets yrkesgrupper.
Motparter
Fagforbundet har partsforhold i overenskomster som inkluderer følgende hovedavtaler:
Dette inkluderer blant annet følgende arbeidsgivere: Vy AS, Vy Gjøvikbanen, Bane Nor SF, Spordrift AS, Jernbanedirektoratet, Mantena AS, Norsk Tog AS, Entur AS, Vy Buss AS, Bring Linehaul AS (Nettlast), Malmtrafikk AS (MTAS), NSB Trafikkservice AS, Vy CargoNet AS, Vy Railcombi AS, Green Cargo Terminal AS, Baneservice AS, Flytoget AS, Stadler Bussnang AS, Stadler Service AS, Broadnet AS, GoAhead AS, SJ AS.
Internasjonalt samarbeid
Norsk Jernbaneforbund samarbeider med nordiske, europeiske og internasjonale jernbaneorganisasjoner som er organisert i:
- NTF - Nordisk Transportarbeiderføderasjon
- ETF - Europeisk Transportarbeider føderasjon
- ITF - International Transport Workers' Federation
Litteratur
- Flere melder seg inn Norsk Jernbaneforbund (Frifagbevegelse: Publisert: 22.10.2019)
- Gunnes, Stein: Anbudstap i rutebilsektoren. Utg. Fafo. Oslo. 2003. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Kvinner på skinner. Utg. Norsk jernbaneforbund. 2000. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Hansen, Trond Børrehaug: Samholdsviljen skal verket bære : Norsk jernbaneforbund 1952-1982. Utg. Norsk jernbaneforbund. Oslo. 1982. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Amundsen, Hans: Norsk jernbaneforbund gjennom 60 år. Utg. Norsk jernbaneforbund. Oslo. 1952. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
- Kiil, Erling: Norsk jernbaneforbund gjennem 40 år. Utg. City trykkeriet. Oslo. 1932. Digital versjon på Nasjonalbiblioteket
