Riksmekleren

Alt om LO > Historie > Partene i arbeidslivet > Tariffoppgjør > Ord og uttrykk > Riksmekleren

Del artikkel:  |    |

Skilt utenfor kontoret til Riksmekleren i Grensen i Oslo. Foto: Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA)

Riksmekleren har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.

Hovedformålet er altså «å hjelpa partane til å unngå konflikt og dermed tryggja arbeidsfreden.»

Om embetet

Illustrasjonen gir et oversiktsbilde over framdriften i et tariffoppgjør i privat sektor hvor Arbeidstvistloven ligger til grunn. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift, men her følges Tjenestetvistloven. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom partene.

I praksis er Riksmekleren samfunnets verktøy for å hindre at uenighet mellom partene i et tariffoppgjør ender i åpen arbeidskamp.

Hvis partene ikke kommer til enighet og bryter forhandlingene, har de gjennom arbeidstvistloven plikt til å orientere Riksmekleren. Dermed kan mekling gjennomføres før uenighet om hva som skal stå tariffavtalen fører til streik eller lockout.

Embetet ledes av Riksmekleren, som oppnevnes av regjeringen for tre år av gangen. Videre har embetet faste kretsmeklere som hovedsakelig mekler i lokale tvister.

Arbeidstvistloven åpner også for at det kan oppnevnes særskilte meklere for bestemte saker eller tidsrom. Disse, sammen med flere av kretsmeklerne, mekler i tvister på nasjonalt nivå for å unngå at det blir for lang ventetid i meklingsinstitusjonen, spesielt gjelder dette ved gjennomføring av tariffoppgjør.

Fra Riksmeklingsmann til Riksmekler

Embetet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen til Riksmekleren da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012. Videre har embetet faste kretsmeklere Den første kvinnelige riksmekleren var Kari Gjesteby (1. september 2009 – 31. august 2013).

Historie

Riksmekler Nils Dalseide sammen med tidligere formann i Arbeidsretten, Stein Evju (t.v.). Fotografert under Jubileumsseminar 25. januar 2016 hvor Arbeidsretten og Riksmekleren feiret 100 år. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet

Den statlige meklingsordningen ble innført i Norge i 1915 da vi fikk vår første arbeidstvistlov, og har hele tiden vært hjemlet i arbeidstvistloven.

Litteratur og lenker

• Riksmekleren Riksmeklerens nettside med oppdatert oversikt over pågående og kommende meklinger, samt mer historie.
• Lov om arbeidstvister, Lovdata.
• Lov om offentlige tjenestetvister, Lovdata.