Mellomoppgjør

Alt om LO > Tariffoppgjør > Partene i arbeidslivet > Ord og uttrykk > Mellomoppgjør

Del artikkel:  |    |

Mellomoppgjør er forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår i en toårig tariffperiode mellom partene i arbeidslivet.

Partene har under disse forhandlingene som under andre tariffoppgjør rett til å begjære brudd, gå til mekling og bruke Arbeidskamp. Men denne retten er avtalefestet og det er uvanlig at partene benytter seg av dette i et mellomoppgjør.

Hva forhandles i mellomoppgjøret?

Det forhandles kun om lønnsregulering (eller hva annet man ble enige om å utsette til mellomoppgjøret). Dette i motsetning til hovedoppgjør hvor hele tariffavtalen er sagt opp og man dermed forhandler om alt innhold i tariffavtalene.

Hvorfor forhandles det slik?

Ved hovedoppgjørene blir det inntatt i protokollene at man «før utløp av første avtaleår, skal forhandle om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår».

Partene er altså enige om at tariffavtalen men alle sine bestemmelser for øvrig gjelder, men at det kan oppstå gode grunner til å justere lønna i løpet av avtaleperioden. Disse lønnsreguleringene skjer dermed etter å ha sett nærmere på pris- og lønnsutviklingen det første avtaleåret, den økonomiske situasjonen og utsiktene for det andre avtaleåret.

Det har imidlertid også skjedd at partene blir enige om å overføre ytterligere temaer til «mellomoppgjøret», for eksempel innen pensjon.

Uansett temaer partene er enige om å - enten overføre til, eller også å forhandle i mellomoppgjøret, - avtaler partene seg imellom alltid at de begge har rett til å bruke konfliktretten på hva enn de forskyver til en ytterligere forhandlingsrunde i mellomoppgjøret.

Når skjer mellomoppgjøret?

I Norge har det vært vanlig siden 1960-årene å ha hovedoppgjør hvert partallsår og mellomoppgjør hvert oddetallsår. Det var derfor hovedoppgjør i 2018, 2022, 2022 osv og mellomoppgjør i 2019, 2021, 2023, osv.

Andre artikler

Se tariffoppgjør.