Halvard Olsen
Halvard Olsen (LO-leder 1925 – 1934): Han ble dømt for landssvik etter krigen og blir ofte «glemt» når tidligere LO-ledere hylles. Olsen var likevel LO-leder i en viktig periode og fullførte på mange måter Ole O. Lians livsverk med å legge om fagbevegelsens strategi fra klassekamp til samarbeid.
Han ble født i 1886 i Kvæfjord i Troms. Leder av Jern og Metall 1919-1925. Valgt inn LO-sekretariatet i 1920. Opprinnelig revolusjonær og tilknyttet Fagopposisjonen. Ble ekskludert av Kommunistpartiet, der han var viseformann, i 1924.
På kongressen i 1925 ble han valgt til LO-leder som Tranmæls og Fagopposisjonens kandidat, men han utviklet seg til en utpreget reformist. Likevel kom han til å lede LO gjennom noen av norgeshistoriens hardeste arbeidskonflikter, bl.a. storlockouten i 1931.
Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet ble opprettet i hans tid, som ledd i partisamlingen i 1927.
Olsen ble politisk isolert og tvunget til å trekke seg på kongressen i 1934 pga sin støtte til forslaget om å lovfeste avstemningsregler ved uravstemninger.
Halvard Olsen døde i 1966.
